NILUS i høring på Stortinget

Manglende midler til desentral arkivutdanning i forbindelse med etablering av Norsk helsearkiv på Tynset

Helt siden Norsk helsearkiv ble vedtatt bygd og etablert på Tynset, har desentral og nasjonal arkivutdanning, vært vesentlige deler av prosjektplanen. Norsk helsearkiv skal ta vare på pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten for alle i Norge. Dette stiller faglige krav til både sikkerhet og arkivsystemer. Over 50 ansatte vil arbeide ved helsearkivet. Tilgangen på nødvendig kompetanse er sentral for å lykkes med etablering av virksomheten. Den desentrale utdanningen er dermed viktig for at oppstarten av Norsk helsearkiv blir så vellykket som mulig. Nasjonale myndigheter har et særskilt ansvar for denne statlige institusjonen, og det desentrale utdanningstilbudet ved Tynset utdannings- og høyskolesenter vil bidra til kvalifisert arbeidskraft for mange av stillingene i Norsk helsearkiv.

I sammenheng med arbeidet med å etablere Norsk helsearkiv, ble det bevilget 6 mill. til utvikling av en nasjonal arkivutdanning i Innst. 12 S (2014-2015) Kap. 260. Det resulterte i et nytt 3-årig studium som startet ved NTNU høsten 2016. Dette er veldig positivt. Samarbeidet med og den faglige utviklingen ved NTNU vil kunne bety mye for den desentrale utdanningen, men også for Norsk helsearkiv som et foregangsprosjekt i internasjonal sammenheng, da det ikke finnes ingen tilsvarende nasjonale helsearkiv i noe annet land enda. Kompetansen og erfaringene som utvikles ved arkivet vil kunne ha interesse også utenfor Norge.

Studenter venter på å starte sine studier

Byggestart av Norsk helsearkiv på Tynset er planlagt denne sommeren på bakgrunn av forslagene om endelig oppstartsbevilging til byggeprosjektet i revidert nasjonalbudsjett. Bygget skal være ferdig og i drift i løpet av 2019. Det betyr at det haster med å komme i gang også med det lokale utdanningstilbudet som etter planen skal etableres på Tynset. Flere studenter har planlagt å starte på desentrale studiet, men har på grunn av de manglende midlene ikke fått muligheten til å starte sine studier enda.

På denne bakgrunn anmoder vi komiteen om at det reviderte nasjonalbudsjettet justeres for de manglende midlene slik at den lokale utdanningen kan komme i gang slik den har vært planlagt fra starten av. To studentgrupper a 25 studenter utløser omtrent 2,06 mill. i kostnader for NTNU ved 30 studiepoeng. Ved 60 studiepoeng blir beløpet dermed ganget med to. Inkusive administrasjon og tilrettelegging ved både NTNU og studie – og høgskolesenteret på Tynset anslås den samlede kostnaden til å bli 6 millioner totalt.

Vi ser frem til realiseringen av Norsk helsearkiv og oppstarten av det densentrale utdanningstilbudet som vil bidra til kompetansutvikling for trygg oppbevaring og systemastisering av pasientjournaler og helsedata for hele Norge. Det viktigste nå er at det settes av ressurser som sikrer at studenter som venter på oppstart, kan starte å ta emner innen arkivfaget. Det vil bidra til en vellykket oppstart og etablering av Norsk helsearkiv.

NILUS – Norsk interesseorganisasjon for lokale utdanningssentra – har kommuner som medlemmer. Et av våre fremste mål å arbeide for å gi hele landets befolkning en reell mulighet til å ta utdanning uavhengig av: bosted, livssituasjon og økonomi.

Økte krav til etter- og videreutdanninger
I alle landets kommuner er det behov for lærere, sykepleiere, ingeniører, økonomer og ulike fagutdanninger. Fra statlige myndigheter har det blitt gjort vedtak som stiller krav økte om etter- og videreutdanninger i flere sektorer. De lokale utdanningssentrene er avgjørende for å nå ut til hele befolkningen med muligheter for høyere utdanning og etter- og videreutdanninger, og for at alle kommuner faktisk skal kunne oppfylle kravene som blir pålagt fra sentrale myndigheter. En manglende anerkjennelse av de lokale utdanningssentrenes rolle står derfor i kontrast til regjeringens mål og satsing på kunnskapssamfunnet Norge.

De lokale utdanningssentrene:

spiller en svært viktig rolle ved å tilby etterspurt utdanning som sikrer offentlig og privat næringsliv kompetent arbeidskraft
bidrar til å høyne befolkningens utdanningsnivå.
er et utmerket distriktspolitisk virkemiddel for fortsatt vekst og utvikling.

NILUS tilrår derfor at det legges klarere føringer for at høgskolenes og universiteters tildeling også sikrer fleksible – og desentrale utdanningstilbud i samarbeid med lokale utdanningssentre. Nettopp for å sørge for at det over hele landet utdannes relevant og etterspurt arbeidskraft.

I tillegg skal man ta med seg at bak hvert eneste produserte studiepoeng finnes det et individ som opplever utvikling og et økende samfunnsengasjement.

Leder ved Tynset studie- og høgskolesenter May Tove Dalbakk og styreleder i NILUS Nils Kristen Sandtrøen foran Stortinget. Sistnevnte førte ordet i høringen.