Høring

Innspill holdt for utdannings- og forskningskomiteen i åpen høring til Representantforslag om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn 146 S – 2018-2019 den 30. september 2019:

På vegne av interesseorganisasjonen Norske utdanningssentre vil jeg takke for at vi får lov til å bidra i denne høringen. Vi ønsker med dette å komme med innspill som berører tematikken i punkt 2 og 3 i representantforslaget.

Norske utdanningssentre sin posisjon må styrkes – før det er for sent. Det vil, slik vi ser det, gjøre det enklere for myndigheten å gjennomføre egen politikk.

Norske Utdanningssentre er en interesseorganisasjon for kompetansetilbydere over hele landet.

Sammen med våre medlemmer, som er både kommuner og utdanningssentre, er vi opptatt av å sørge for å gi hele landets befolkning en reell mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi.

Utdanningssentrene driftes på ulike måter, er ulikt organisert, har forskjellig eierskap og har ulike porteføljer, men en fellesnevner er at de alle har vokst frem ut fra et lokalt behov.

Strukturendringene i utdanningssektoren har ytterligere aktualisert utdanningssentrene sin rolle som lokal megler, motor og møteplass.

Mens sektoren de siste årene har vært opptatt av strukturendringer og akademisering har utdanningssentrene ufortrødent jobbet videre med fleksible opplæringstilbud i hele landet. Det oppleves dessverre som en stor utfordring å få relevante tilbud fra UH-sektoren.

Vi har sett at manglende fokus på å gi fleksible utdanningstilbud har ført til at sentre har måtte legge ned eller står i fare for å måtte legge ned. Da går dessverre verdifull erfaring og kompetanse bygget opp gjennom flere tiår tapt.

Sentrene spiller en viktig rolle ute i regionen og fungerer ofte som UH-sektorenes forlengede arm, både når det gjelder å fange opp behov, men også som utvikler og leverandør av kurs og utdanning. Dette kommer næringslivet, kommunene og enkeltindiver til gode. I mange tilfeller de som ellers ikke, av ulike grunner, ville tatt utdanning. Spesielt viktig for landets mange små og mellomstore bedrifter.

Med en nasjonal ambisjon om at ingen arbeidstakere skal bli utdatert blir dette etter vårt syn enda viktigere i årene som kommer.

Nettverket av utdanningssentre fra Lister i sør til Vadsø i nord er et tydelig signal om at normal drift hos UH-sektoren ikke tilfredsstiller behovene ute i regionene. Kostnaden ved opprettholdelse og drift av utdanningssentrene er det i hovedsak kommunene og næringslivet som tar. Dette til tross for at høyere utdanning er et statlig ansvar.

Vi anbefaler derfor at Stortinget styrker rollen til landets mange utdanningssentre gjennom årlige bevilginger til drift og utviklingsarbeid, og at utdanningssentrene gjennom dette anerkjennes som en viktig del av landets kompetansepolitikk. Dette vil, til en lav kostnad, bidra til at utdanning kan nå ut til alle. I tillegg vil regionene gjennom styrking av nettverket sørge for at nasjonen er rigget til å ta ambisjonen om «å lære hele livet» på alvor.

Dette er en ambisjon som berører nåværende og fremtidige arbeidstakere i næringsliv og offentlig sektor i alle kommuner.

Derfor må de norske utdanningssentrene sin posisjon må styrkes!

Tusen takk