Bruke penger på bok

2,5 milliarder på bok – hva skal de brukes til?

– Humankapital er det Norge skal leve av i framtida. Å investere i de regionale og lokale utdanningssentrene og sørge for at kompetansebehov avdekkes og at utdanningstilbud blir utvikletog levert, vil være en meget god investering for AS Norge, sier styreleder i Norske utdanningssentre, Vegard Herlyng, i en kommentar til saken om de store  ubrukte midlene som står på konto hos høgskoler og universiteter. Det dreier seg om mellom to og tremilliarder kroner på bok.


Kunnskapsdepartementet har som kjent bedt institusjonene om å legge fram en plan for hvordan midlene skal brukes. Det er greit å sette av midler til investeringer, men det overskytende skal i hovedsak tilbakebetales. Bare fem prosent får de lov å beholde til andre formål. Kunnskapsdepartementet legger fram et nytt regelverk for UH-sektorens avsetninger og ubrukte budsjettmidler. Dette skal gjelde fra 2022.

Utdanningssentrene samarbeidermed høgskoler og universiteter om å tilby de sentrale og fleksiblestudier utenfor campus, for å gi tilbud til folk i nærheten av bosted og arbeid. Men det er mange hindringer, for eksempel mangel på fleksible studier, mangel på studieplasser og mangel på finansiering. Hva om ti prosent av pengene som i dag står på bok i UH-sektoren kunne brukes for å styrkeog videreutvikledet arbeidet som utdanningssentrene gjør?

BEHOV FOR GRUNNFINANSIERING
– Skal myndighetene nå målenede selv skisserer i Distriktsmeldingen og Kompetansereformen , bør de pålegge UH-sektorene å bidra til at nettverket av utdanningssentre får en grunnfinansiering. Da vil en rekke utviklingsaktører stå klare til å oppfylle målene i de ulike utredningene og meldingene som kommer fra myndighetene, sier Herlyng.

NASJONAL PORTAL
– For å oppnå målet i Kompetansereformen om livslang læringfor alle, og samtidig sørge for at de mange millionene som bevilges til utvikling av nye ,fleksible studier, kommer hele landet til gode, mener jeg vi bør få en nasjonal, åpen og nøytral, digital portal for distribusjon av fleksible utdanninger. Kompetanse Norge burde være en naturlig forvalter av denne portalen, sier daglig leder ved Tynset studie-og høgskolesenter, May Tove Dalbakk. Hun vet hvor tungvint det kan være å skaffe for eksempel sykepleieutdanning på Tynset og få finansiert det. Behovet for sykepleiere er dokumentert, mange ønsker å utdanne seg, og Dalbakk har fått det til. Når studentene har sluttført utdanningen, vil de få jobb, og sykehus og kommuner vil få dekket behov for kvalifiserte ansatte. En åpen portal vil gjøre det lettere for utdanningssentre over hele landet å få tilgang på de utdanningene som regionen har behov for.

Med ti prosentav pengene som i dag står på bok i UH-sektorenkunne en komme langtmed viktige bidrag til den livslange læringen og kvalifiseringen som landet trenger framover. Norske Utdanningssentre har satt opp en «to do-liste»:

For 250 millioner kan vi:
– sikre daglig drift for landets utdanningssentre
– være utdanningsleverandørenes forlengede armved å kartlegge, etablere og bidra med tilrettelegging av etterspurt kompetanse/utdanning
– etablere nye utdanningssentre iikke-campusnære regioner, noe som vil bidra til at fylkene lykkes med sine nye oppgaver knyttet tilkompetanse

Styreleder Vegard Herlyng legger stor vekt på det første punktet: -Jeg tror det er bred enighet i NU om at grunnfinansiering av utdanningssentrene har høyeste prioritet. Det vil lette situasjonen for de kommunene som finansierer sentre og skape et likeverdig tilbud over hele landet