Statsbudsjettet 2021

Gjennomføring av kompetansereformen –bevilgninger på statsbudsjettet
Norske Utdanningssentre – Oktober 2020

Norske Utdanningssentre (NU) er en interesseorganisasjon for kompetansetilbydere over hele landet.

Sammen med våre medlemmer, som er både kommuner og studie-/utdanningssentre, er vi opptatt av å sørge for å gi hele landets befolkning en reell mulighet til å ta utdanninguavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi.

Sentrene driftes på ulike måter, er ulikt organisert, har forskjellig eierskap og har ulike porteføljer, men en fellesnevner er at de alle har vokst frem ut fra et lokalt behov. Strukturendringene i utdanningssektoren har ytterligere aktualisert utdanningssentrene sin rolle som lokal megler, motor og møteplass.

Distriktsmeldingen – Meld. St. 5 (2019-2020) peker på attilgengelige og relevante utdanningstilbud, også i områder med store avstander, vil være sentralt for å styrke rekruttering av relevant kompetanse for både næringslivet og offentlig sektor. Hele landet trenger et kompetent næringsliv, utdannede lærere, sykepleiere osv. Nettopp i dette arbeidet spiller mange utdanningssentre i dag en viktig rolle som utviklingsaktør i sine lokalmiljøer.

Det heter i Distriktsmeldingen – Meld. St. 5 (2019-2020) at «Stortinget i 2019 har bevilget midler til utvikling av fleksible studietilbud og videreføring i 2020 foreslås. Målet er at høyere utdanning skal bli mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en universitets- eller høyskolecampus.»  NU mener det ikke bare er utvikling av fleksible studietilbud som er flaskehalsen, men også ressurssituasjonen forutdanningssentrene. Uten dette nettverket vil det være vanskeligere å nå målene. Strukturen er på mange måter allerede på plass, men organiseringen er skjør. Manglende fokus på å gi fleksible distribuerte utdanningstilbud har ført til at sentre har måtte legge ned eller står i fare for å måtte legge ned. Verdifull erfaring og kompetanse bygget opp gjennom flere tiår går tapt. Norske utdanningssentre sin posisjon må styrkes –før det er for sent.

Kompetansereformen – Meld. St. 14 (2019-2020) innstiller på at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse og at gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har må tettes. Videre foreslås det blant annet at det skal stimuleres til mer etterspørsel etter kompetanseutvikling og at en kobling mellom tilbud om og etterspørsel etter kompetanseutvikling må sikres.

Utdanningssentrene spiller en viktig rolle nettopp for å innfri disse ambisjonene. De fungerer ofte som UH-sektorenes forlengede arm, både når det gjelder å fange opp behov, men også som utvikler og leverandør av kurs og utdanning. Dette kommer næringslivet, kommunene og enkeltindiver til gode. I mange tilfeller de som ellers ikke, av ulike grunner, ville tatt utdanning. Med en nasjonal ambisjon om at ingen arbeidstakere skal bli utdatert blir dette enda viktigere i årene som kommer.

Nettverket av utdanningssentre fra Lister i sør til Vadsø i nord er et tydelig signal om at normal drift hos UH-sektoren ikke tilfredsstiller behovene ute i regionene. Kostnaden ved opprettholdelse og drift av utdanningssentrene er det i hovedsak kommunene og næringslivet som tar. Dette til tross for at høyere utdanning er et statlig ansvar. Rollen til utdanningssentrene må styrkes gjennom årlige bevilginger til drift-og utviklingsarbeid, og utdanningssentrene må anerkjennes som en viktig del av landets kompetansepolitikk. Dette vil, til en lav kostnad, bidra til at utdanning kan nå ut til alle. I tillegg vil regionene gjennom styrking av nettverket sørge for at nasjonen er rigget til å ta ambisjonen om «å lære hele livet» på alvor.

I Utdannings-og forskningskomiteen sin merknad til Kompetansereformen understrekes rollen til utdanningssentrene som en sentral samarbeidspartner for landets utdanningsleverandører, og en viktig bidragsyter for å nå regjeringens ambisiøse mål om at utdanningssektoren skal avdekke kompetansebehov, megle frem studietilbud og levere fleksible utdanningsformer til folk der de jobber og bor. Komiteen mener det er viktig at utdanningssentrene har en forutsigbar finansiering, og blir anerkjent som en viktig del av kompetansepolitikken.

NU ser med glede på en rekke gode formuleringer og at det i Statsbudsjettet stimuleres ytterligere til utvikling av fleksible utdanninger, men det mangler en vesentlig brikke: Utdanningssentrene. De vil sikrere levans, tilrettelegging, distribusjon og rekruttering.

Med bakgrunn i dette ber Norske utdanningssentre omat det i Statsbudsjettet omdisponeres slik at:

  • Det øremerkes 110 MNOK til drift og utvikling av landets utdanningssentre og Norske Utdanningssentres interesseorganisasjon.

Norske Utdanningssentre vil om kort tid presentere en oversikt over det vi mener bør være kriteriene for tildeling av midler gjennom en tilskuddsordning.

Mvh

Vegard Herlyng
Styreleder NU